Tur til Vinterbro
En dag i juli dro Thomas, Fredrik og jeg en tur til Vinterbro for å se på det som skulle/skal bli et levende museum for sporvogner og t-bane. Vi har hørt at ikke alt står så bra til der ute så det var med stor spenning vi ankom stedet. Selv om jeg forventet at det ikke var pent, så ble jeg nesten sjokkert. Det første som slo meg var at “her har man brukt mye tid og penger — og så bare latt det stå å forfalle”. Det gror busker og mose rundt alt, ting er tagget ned og vinduer knust.
Det verste dukket opp da vi tok en tur bak vognhallen. Der står unike klenodier ute med busker voksende på seg. Mose gror og rusten angriper unike objekter. Bygninger som er flyttet ut står og forfaller og en hadde knekt sammen antakeligvis under snøen en av de siste snøvintrene.
Jeg lurer på hva som har skjedd? Har en eller annen ildskjel gitt deg? Jeg vet i alle fall en ting, og det er at hvis et så stort prosjekt skal fungere over tid så må man ha mer enn ildsjeler. Man må etablere en skikkelig organisasjon med ansatte som sørger for kontinuitet. Det er mange penger å få hvis man har en bra organisasjon og bra dokumentasjon man kan legge ved søknader. Lokaltrafikkhistorisk forening bør ta seg en tur til Setesdalsbanen og se hvordan et levende museum kan drives.
Bildene taler for seg.
